For noen år siden gikk jeg en tur med en veninne til noen gamle kobbergruver. Vi gikk en sti opp en fjellside med bjerkekratt, litt grønt gras og ur, det var vel vår. Litt grått og fuktig var det.
Da vi kom opp et stykke, var det ganske bratt og langt ned på en side. Vi holdt oss vel litt i hverandre, i bjerker med godt rotfeste, balanserte og plantet føttene med omhu. Men vi kom oss fram til hullet i berget det blå og kløv ned en stige til mørket. Etter at synet virket bedre, søkte vi oss fram til en hylle med litt jord å sitte på, tente noen telys, spiste litt og drakk noe varmt.
Det ble vel sagt så mangt, men jeg husker spesielt hun sa at "det er her og nå vi lever".
For noen dager siden sa en annen klok kvinne, som har levd en god del lengre enn jeg, det samme.
Noen klarer å beskrive dette ned i detaljer med ord, jeg tror disse har forfatterevner. Det er en kunst. Livet er her og nå, real reality. Her og nå regner det.
3 kommentarer:
"Noen klarer å beskrive dette ned i detaljer med ord, jeg tror disse har forfatterevner."
Mens de som klarer å leve daglig og bevisst med vissheten om at "det er her og nå vi lever", de er livskunstnere.
Jeg aspirerer til å bli begge deler.
Ja, jeg er enig.
Hello. This post is likeable, and your blog is very interesting, congratulations :-). I will add in my blogroll =). If possible gives a last there on my blog, it is about the Projetores, I hope you enjoy. The address is http://projetor-brasil.blogspot.com. A hug.
Legg inn en kommentar